{"CACHEDAT":"2026-05-13 07:50:59","TRANSLATEDAT":"2026-05-13 07:50:59","SOURCESIGNATURE":"53428cc23b376d8f574cef0388328c0f57172ba3d9383bffe6893418a8bce27a","SLUG":"click-be-wise-think-twice-Nu0x9T83SQ","MARKDOWN":"# **Arguments**\n\nStatements or reasons put forward to support or oppose a specific claim or position.\n\n## **Components of an Argument**\n\n* **Claim:** The main point or assertion being made.\n* **Evidence:** The supporting data or information.\n* **Reasoning:** The logical connection between the evidence and the claim.\n* **Backing:** Additional support for the warrant.\n* **Qualifier:** Statements that limit the strength of the claim.\n* **Rebuttal:** Counter-arguments or evidence that challenge the claim.\n\n# Deceptive Tactics\n\nDeceptive tactics in media and information manipulation are diverse and constantly evolving. And while all disinformation is deception, not all deception is disinformation. Deception is a broader category that includes any act intended to mislead, show the false and hide the truth. Examples of deceptive tactics are:  \n\n* **Lying:** Lying involves making up information or altering genuine information to deceive. This includes manipulating texts, quotes, photos, audios or videos deliberately to change their meaning or context, while still appearing authentic.\n* **Omission:** Omission involves deliberately withholding crucial information that could significantly alter the understanding or perception of a story or an information. Omissions is hard to recognise but is deceptive, as what is left unsaid can be as impactful as what is explicitly stated.\n* **Fabrication:** Some actors create entirely false content designed to mislead and cause harm. This can range from fake news articles, elaborate hoaxes to deepfakes. Generative AI-Tools can be easily misused to fabricate any kind of highly convincing content (images, audios, videos) to deceive.\n* **Misrepresentation:** Misrepresentation involves different deceptive tactics like making false connection, for example when headlines, visuals, or captions don't accurately represent the actual content. When genuine content is shared with false contextual information, for example an image taken out of context, it is done to deceive through framing the narrative in a particular way. Also, fake social media profiles or websites that impersonate genuine sources to appear credible is a deceptive techniques that is often used in media and information.  \n\nTo identify deceptive tactics common verification strategies should be used, especially evaluating whether the author might have a motive, such as financial benefit, political gain, or fame, that could affect the objectivity of the information; Considering who benefits from the information being believed or spread; Checking if the information presents multiple viewpoints or if it seems one-sided.  \n\n### ☑ Purpose Behind Information\n\n\n:::success\n- [ ] Inform – Provide facts, data, or explanations (e.g. news reports, documentaries)\n- [ ] Persuade – Influence opinions or actions (e.g. opinion articles, political ads)\n- [ ] Entertain – Amuse or engage the audience (e.g. movies, memes, comedy shows)\n- [ ] Sell something – Promote a product or service (e.g. ads, sponsored posts)\n- [ ] Educate – Teach or build knowledge/skills (e.g. textbooks, tutorials)\n- [ ] Inspire – Motivate or uplift (e.g. speeches, inspirational videos)\n- [ ] Manipulate – Mislead for personal, political, or financial gain (e.g. propaganda, disinformation)\n- [ ] Raise awareness – Highlight social, health, or environmental issues (e.g. campaigns, PSAs)\n- [ ] Document – Record events or information for future reference (e.g. archives, legal records)\n\n:::\n\n# **Evidence**\n\nFacts, data, or information that provide support for a claim or argument.\n\n## **Types of Evidence**\n\n* **Empirical Evidence:** Data and observations from experiments or real-world studies.\n* **Statistical Evidence:** Numerical data that illustrate trends, correlations, or patterns.\n* **Testimonial Evidence:** Statements or endorsements from experts or witnesses.\n* **Anecdotal Evidence:** Personal stories or examples that illustrate a point.\n* **Documentary Evidence:** Written records, documents, or publications.\n\n# Evidence-Based Arguments\n\nAn evidence-based argument is a claim or position supported by objective evidence such as data, research findings, or reliable observations. This approach ensures that arguments are logical and persuasive, relying on factual support rather than emotion or anecdote. It involves presenting a clear thesis and systematically connecting it to the evidence.\n\n### ☑ Verbal Cues that Indicate Arguments and Evidence or Examples\n\n\n:::success\nWhen assessing information critically, it is essential to identify evidence and well-established arguments. Here are some tips to help you in this process:\n\n- [ ] Identify if a piece of information refers to the primary source of data (the original scientific publication or the original dataset).\n- [ ] Check if a piece of information presents potential benefits and harms in the same way by not overestimating nor underestimating any of them. (E.g. \"This data indicates that it can be used to \\[potential benefit\\]. However, it also has the limitation of \\[potential negative aspect\\]\").\n- [ ] Pay attention to the adjectives used to describe the findings. They can be showing a subjective ways of presenting data and information. (E.g. \"This ==amazing== finding will be used for disease prevention\").\n- [ ] Review if a piece of information is opened to uncertainty and considers several possible outcomes. Avoid absolute statements. (E.g. *\"The new treatment __==will cure cancer==__\"*).\n- [ ] Check if the piece of information recognises that some aspects of the issue are unknown as socio-scientific issues are complex and with several potential solutions. (E.g. *\"Although some advances were made, there are details of its mechanism of action that __==are still unknown==__*\").\n- [ ] Analyze the consistency of the message.\n\n:::\n\n\n:::info\n* Vrij, A., Fisher, R. P., and Leal, S. (2022). How researchers can make verbal lie detection more attractive for practitioners. *Psychiatry, Psychology and Law, 30*(3), 383-396. [https://doi.org/10.1080/13218719.2022.2035842 ](https://doi.org/10.1080/13218719.2022.2035842)\n\n\n* Watson, C. (2022). Many researchers say they'll share data — but don't. *Nature, 606*, 583. *https://doi.org/10.1038/d41586-022-01692-1* \n* World Health Organization (WHO). (2020). Communicating and Managing Uncertainty in the COVID-19 Pandemic: A quick guide. \n\n:::\n\n\n## \n\n### ☑ Context of Information\n\n\n:::success\n- [ ] Identify the source / the author.\n- [ ] Identify why it was created.\n- [ ] Identify where it was created.\n\n\n- [ ] Identify local issues or perspectives that might shape the information.\n- [ ] Identify when it was created.\n- [ ] Identify underlying assumptions that might shape the information.\n- [ ] Identify for whom it was created.\n\n:::\n\n\n# Information \n\n### ☑ Identify Quality of Information\n\n\n:::success\nA criteria-based checklist to compare information from different sources is a structured approach to assess the quality, reliability, and relevance of the information from different sources. Journalists and fact-checkers use specific criteria to compare and evaluate the quality of information from different sources:\n\n\n**Criteria to assess the quality of information**\n\n* **Timeliness:** Identify the publication dates and if the information is current. \n* **Accuracy:** Check if the information is factually correct.\n* **Completeness:** Check if the information answers all 5W1H questions: What? Who? Where? When? Why? How? (distinguish superficial from in-depth information)\n* **Objectivity:** Identify who is quoted. Check if the information is balanced.\n* **Transparency:** Check if sources, methods, or data are clearly cited?\n\n:::\n\n\n# Logical Fallacies\n\n### ☑ Logical Fallacies\n\n\n:::success\n- [ ] Check for hasty generalisations - Conclusion from too little evidence.\n- [ ] Check for false dilemmas - Limiting options to two when more exist.\n- [ ] Check for straw man arguments - Misrepresenting a position to refute it easily.\n- [ ] Check for appeals to ignorance - Claiming truth due to lack of disproof.\n- [ ] Check for appeals to authority - Assuming truth based on authority alone.\n- [ ] Check for red herrings - Distracting from the main issue.\n- [ ] Check for false causes - Confusing correlation with causation.\n- [ ] Check for ad hominem - Attacking the person, not the argument. \n- [ ] Check for ad populum - Arguing truth from popularity.\n- [ ] Check for slippery slopes - Asserting one step leads to extremes.\n- [ ] Check for circular reasoning - Using the conclusion as a premise.\n\n:::\n\n\n:::info\n* De Waele, A., Claeys, A. S., and Opgenhaffen M. (2020). Preparing to face the media in times of crisis: training spokesperson' verbal and nonverbal cues. *Public Relations Review, 46*(2), 101871. [https://doi.org/10.1016/j.pubrev.2019.101871 ](https://doi.org/10.1016/j.pubrev.2019.101871 \"Persistent link using digital object identifier\")\n* Lu, F., and Sun, Y. (2022). COVID-19 vaccine hesitancy: The effects of combining direct and indirect online opinion cues on psychological reactance to health campaigns. *Computers in Human Behavior, 127*, 107057. [https://doi.org/10.1016/j.chb.2021.107057 ](https://doi.org/10.1016/j.chb.2021.107057 \"Persistent link using digital object identifier\")\n* Van der Bles, A. M., Van der Linden, S., Freeman, A. L. J., Mitchell. J., Galvao, A. B., Zaval, L., and Spiegelhalter, D. J. (2019). Communicating uncertainty about facts, numbers and science. *Royal Society Open Science, 6*, 181870__.__ [http://doi.org/10.1098/rsos.181870 ](http://doi.org/10.1098/rsos.181870)\n\n:::\n\n# Reverse Image Search\n\nA reverse image search is a technique that allows you to search and find information - about an image or/and its content - using an image instead of text. This technique can help you find a high-resolution version of an image, find similar images, or identify the original source of an image.\n\nAn online image finder is an incredibly useful tool for verifying content, finding higher resolution versions, or identifying the origin of an image. \n\n\n:::info\n* *Reverse image search - find similar images online* (no date) *DNS Checker*. Available at: https://dnschecker.org/reverse-image-search.php (Accessed: 5 December 2024) \n\n:::\n\n## Examples\n\n* \n* \n* \n* \n* [https://lenso.ai/](https://lenso.ai/el)\n* \n* \n\n# Manipulation\n\n# **Messenger's Motives to Distort Information**\n\nTypical reasons why messengers might distort the messages of authors include: \n\n* Personal Bias: A messenger may alter the content to align with their own beliefs, values, or interests, influencing how the message is conveyed to support a specific viewpoint or narrative.\n* Misinterpretation: A messenger might misunderstand or misinterpret the original message.\n* Sensationalism: A messenger may exaggerate or distort the information to make it more dramatic or appealing to their audience.\n* Simplification: A messenger might simplify or alter the original content to make it more accessible or understandable to their audience.\n* Intentional Manipulation: In some cases, messengers might deliberately modify the information for purposes of manipulation, to deceive or persuade the audience to adopt a particular view or take a specific action.\n\n### ☑ Evaluate Messenger's Possible Motives\n\n\n:::success\nTo evaluate whether a messenger has delivered information correctly or distorted it, the following aspects can be assessed:\n\n**Transparency & Consistency with Original Source:** \n\n- [ ] Does the messenger provide clear references to the original source?\n- [ ] Does the messenger's message align with the original content or author's intentions?\n\n\n- [ ] Are there significant discrepancies between what the messenger says and what the author communicated?\n\n**Motivation, Bias & Reputation:**\n\n- [ ] Does the messenger have any personal, financial, or ideological interests that might influence how they present the information? \n- [ ] Is the messenger known for a particular viewpoint or affiliation that could color their interpretation of the information? \n\n\n- [ ] What is the messenger's track record in delivering accurate, trustworthy information?\n\n**Objectivity or Use of Emotional Appeal:** \n\n- [ ] Does the messenger present the information clearly and objectively, or do they inject personal opinions or emotional language that could skew the message?\n\n:::\n\n\n:::info\n* Hallam, S. (no date) *Research guides: fact from fiction: author credibility*. Available at: https://libguides.whitworth.edu/factfromfiction/authorcredibility (Accessed: 5 December 2024).\n\n\n* Port, G. (no date) *All saints' college libguides: research & referencing: source evaluation*. Available at: https://libguides.allsaints.wa.edu.au/c.php?g=929914&p=6721908 (Accessed: 5 December 2024).\n\n:::\n\n# Verbal Cues that Indicate Opinions or Uncertainty\n\nDifferentiating between evidence and opinion is a fundamental step when assessing information critically. \n\n## Tips to Help You to Identify Opinion:\n\n\n:::tip\nIdentify the language associated with personal beliefs. (E.g. *\"I believe\"*, *\"I think\"*, *\"Personally\"*, etc.)\n\n:::\n\n\n:::tip\nIdentify the expressions associated with personal interpretation of data, especially when the source has no expertise in the field. (E.g. *\"From this it can be deducted that….\", \"\"* ).\n\n:::\n\n\n:::tip\nPay attention to the underlying beliefs, emotions and/or political/economic/societal orientation that can be affecting the way information is communicated.\n\n:::\n\n\n:::tip\nPay attention to the tone with which the information is communicated. (E.g. when the tone sounds urgent, the feeling of urgency is increased in the receptor of that information).\n\n:::\n\n\n:::tip\nIdentify if uncertainty is clearly communicated. (E.g. \"*Our data show that 50 out of 1000 participants have \\[X\\] characteristic*\"; \"If we continue this path, this future climatological scenario is unlikely to become a reality\").\n\n:::\n\n\n:::tip\nBe aware of the indirect ways of expressing opinion. (E.g. Reacting to a post or to a comment on a post; Sharing a post.)\n\n:::","HTML":"

Argumenter

\n

Uttalelser eller begrunnelser som fremføres for å støtte eller motsette seg en bestemt påstand eller holdning.

\n

Komponenter i et argument

\n
    \n
  • Påstand: Hovedpoenget eller påstanden som fremføres.
    • \n
  • Bevis: Støttende data eller informasjon.
    • \n
  • Resonnement: Den logiske sammenhengen mellom beviset og påstanden.
    • \n
  • Støtte: Ytterligere underbyggelse av påstanden.
    • \n
  • Kvalifikator: Uttalelser som begrenser påstandens styrke.
    • \n
  • Motargument: Motargumenter eller bevis som utfordrer påstanden.
    • \n
\n

Villedende taktikker

\n

Villedende taktikker i media og informasjonsmanipulering er mangfoldige og i stadig utvikling. Og selv om all desinformasjon er villedning, er ikke all villedning desinformasjon. Villedning er en bredere kategori som omfatter enhver handling som har til hensikt å villede, vise det falske og skjule sannheten. Eksempler på villedende taktikker er:  

\n
    \n
  • Løgn: Løgn innebærer å dikte opp informasjon eller endre ekte informasjon for å bedra. Dette inkluderer å manipulere tekster, sitater, bilder, lydopptak eller videoer med vilje for å endre deres betydning eller kontekst, samtidig som de fremdeles fremstår som autentiske.
    • \n
  • Utelatelse: Utelatelse innebærer å bevisst holde tilbake viktig informasjon som i betydelig grad kan endre forståelsen eller oppfatningen av en historie eller en opplysning. Utelatelser er vanskelige å oppdage, men er villedende, da det som ikke blir sagt kan ha like stor innvirkning som det som uttrykkelig blir sagt.
    • \n
  • Fabrikkering: Noen aktører lager helt falskt innhold som er utformet for å villede og forårsake skade. Dette kan variere fra falske nyhetsartikler og gjennomtenkte bløffer til deepfakes. Generative AI-verktøy kan lett misbrukes til å fabrikkere alle slags svært overbevisende innhold (bilder, lydklipp, videoer) for å villede.
    • \n
  • Feilfremstilling: Feilfremstilling innebærer ulike villedende taktikker som å skape falske sammenhenger, for eksempel når overskrifter, bilder eller bildetekster ikke gjengir det faktiske innholdet nøyaktig. Når ekte innhold deles med falsk kontekstuell informasjon, for eksempel et bilde tatt ut av sammenheng, gjøres dette for å villede ved å ramme inn fortellingen på en bestemt måte. Også falske profiler på sosiale medier eller nettsteder som utgir seg for å være ekte kilder for å fremstå som troverdige, er en villedende teknikk som ofte brukes i media og informasjon.  
    • \n
\n

For å identifisere villedende taktikker bør vanlige verifiseringsstrategier brukes, spesielt å vurdere om forfatteren kan ha et motiv, som økonomisk gevinst, politisk gevinst eller berømmelse, som kan påvirke informasjonens objektivitet; å vurdere hvem som har nytte av at informasjonen blir trodd eller spredt; å sjekke om informasjonen presenterer flere synspunkter eller om den virker ensidig. 

\n

☑ Formålet bak informasjonen

\n
\n
\n\n
    \n
  • Informere – Gi fakta, data eller forklaringer (f.eks. nyhetsrapporter, dokumentarer)
    • \n
  • Overbevise – Påvirke meninger eller handlinger (f.eks. meningsartikler, politiske annonser)
    • \n
  • Underholde – Underholde eller engasjere publikum (f.eks. filmer, memes, komedieshow)
    • \n
  • Selge noe – Markedsføre et produkt eller en tjeneste (f.eks. annonser, sponsede innlegg)
    • \n
  • Undervise – Lære bort eller bygge kunnskap/ferdigheter (f.eks. lærebøker, veiledninger)
    • \n
  • Inspirere – Motivere eller løfte (f.eks. taler, inspirerende videoer)
    • \n
  • Manipulere – Villed for personlig, politisk eller økonomisk gevinst (f.eks. propaganda, desinformasjon)
    • \n
  • Øke bevisstheten – Fremheve sosiale, helsemessige eller miljømessige spørsmål (f.eks. kampanjer, offentlige informasjonsannonser)
    • \n
  • Dokumentere – Registrere hendelser eller informasjon for fremtidig bruk (f.eks. arkiver, juridiske dokumenter)
    • \n
\n
\n
\n

Bevis

\n

Fakta, data eller informasjon som underbygger en påstand eller et argument.

\n

Typer av bevis

\n
    \n
  • Empirisk bevis: Data og observasjoner fra eksperimenter eller studier i virkeligheten.
    • \n
  • Statistisk bevis: Numeriske data som illustrerer trender, sammenhenger eller mønstre.
    • \n
  • Vitnebevis: Uttalelser eller anbefalinger fra eksperter eller vitner.
    • \n
  • Anekdotisk bevis: Personlige historier eller eksempler som illustrerer et poeng.
    • \n
  • Dokumentbevis: Skriftlige opptegnelser, dokumenter eller publikasjoner.
    • \n
\n

Evidensbaserte argumenter

\n

Et bevisbasert argument er en påstand eller holdning som støttes av objektive bevis, for eksempel data, forskningsresultater eller pålitelige observasjoner. Denne tilnærmingen sikrer at argumentene er logiske og overbevisende, og baserer seg på faktiske bevis snarere enn følelser eller anekdoter. Det innebærer å presentere en klar tese og systematisk knytte den til bevisene.

\n

☑ Verbale signaler som indikerer argumenter og bevis eller eksempler

\n
\n
\n\n

Når man vurderer informasjon kritisk, er det viktig å identifisere bevis og veletablerte argumenter. Her er noen tips som kan hjelpe deg i denne prosessen:

\n
    \n
  • Identifiser om en opplysning refererer til den primære datakilden (den opprinnelige vitenskapelige publikasjonen eller det opprinnelige datasettet).
    • \n
  • Sjekk om en opplysning presenterer potensielle fordeler og ulemper på samme måte, uten å overvurdere eller undervurdere noen av dem. (F.eks. «Disse dataene indikerer at det kan brukes til [potensiell fordel]. Imidlertid har det også begrensningen [potensiell negativ side]»).
    • \n
  • Vær oppmerksom på adjektivene som brukes for å beskrive funnene. De kan vise en subjektiv måte å presentere data og informasjon på. (F.eks. «Dette fantastiske funnet vil bli brukt til forebygging av sykdom»).
    • \n
  • Vurder om en opplysning er åpen for usikkerhet og tar hensyn til flere mulige utfall. Unngå absolutte utsagn. (F.eks. «Den nye behandlingen vil kurere kreft»).
    • \n
  • Sjekk om informasjonen erkjenner at noen aspekter av problemstillingen er ukjente, da samfunnsvitenskapelige problemstillinger er komplekse og har flere mulige løsninger. (F.eks. «Selv om det er gjort noen fremskritt, er det detaljer om virkningsmekanismen som fortsatt er ukjente»).
    • \n
  • Analyser konsistensen i budskapet.
    • \n
\n
\n
\n
\n
\n\n
    \n
  • Vrij, A., Fisher, R. P., og Leal, S. (2022). Hvordan forskere kan gjøre verbal løgndeteksjon mer attraktiv for praktiserende fagpersoner. Psychiatry, Psychology and Law, 30(3), 383-396. https://doi.org/10.1080/13218719.2022.2035842
    • \n
  • Watson, C. (2022). Mange forskere sier at de vil dele data – men gjør det ikke. Nature, 606, 583. https://doi.org/10.1038/d41586-022-01692-1
    • \n
  • Verdens helseorganisasjon (WHO). (2020). Kommunikasjon og håndtering av usikkerhet under COVID-19-pandemien: En kort veiledning. {"id":"eb329bc0-3775-45b7-9092-6a24e3f65fe3"}
    • \n
\n
\n
\n

☑ Informasjonens kontekst

\n
\n
\n\n
    \n
  • Identifiser kilden / forfatteren.
    • \n
  • Identifiser hvorfor den ble laget.
    • \n
  • Identifiser hvor den ble laget.
    • \n
  • Identifiser lokale problemstillinger eller perspektiver som kan påvirke informasjonen.
    • \n
  • Identifiser når den ble laget.
    • \n
  • Identifiser underliggende antakelser som kan påvirke informasjonen.
    • \n
  • Identifiser hvem den ble laget for.
    • \n
\n
\n
\n

Informasjon

\n

☑ Identifiser informasjonens kvalitet

\n
\n
\n\n

En kriteriebasert sjekkliste for å sammenligne informasjon fra ulike kilder er en strukturert tilnærming for å vurdere kvaliteten, påliteligheten og relevansen av informasjonen fra ulike kilder. Journalister og faktasjekkere bruker spesifikke kriterier for å sammenligne og vurdere kvaliteten på informasjon fra ulike kilder: Kriterier for å vurdere informasjonens kvalitet

\n
    \n
  • Aktualitet: Identifiser publiseringsdatoene og om informasjonen er aktuell.
    • \n
  • Nøyaktighet: Sjekk om informasjonen er faktuelt korrekt.
    • \n
  • Fullstendighet: Sjekk om informasjonen svarer på alle 5W1H-spørsmålene: Hva? Hvem? Hvor? Når? Hvorfor? Hvordan? (skille mellom overfladisk og grundig informasjon)
    • \n
  • Objektivitet: Identifiser hvem som er sitert. Sjekk om informasjonen er balansert.
    • \n
  • Åpenhet: Sjekk om kilder, metoder eller data er tydelig sitert?
    • \n
\n
\n
\n

Logiske feilslutninger

\n

☑ Logiske feilslutninger

\n
\n
\n\n
    \n
  • Se etter forhastede generaliseringer – konklusjoner basert på for lite bevis.
    • \n
  • Se etter falske dilemmaer – å begrense alternativene til to når det finnes flere.
    • \n
  • Sjekk for stråmannsargumenter – Feilfremstilling av et standpunkt for å kunne tilbakevise det lett.
    • \n
  • Se etter appell til uvitenhet – å hevde noe er sant fordi det ikke er motbevist.
    • \n
  • Sjekk for autoritetsargumenter – Å anta sannhet basert på autoritet alene.
    • \n
  • Sjekk for avledningsmanøvrer – Å avlede oppmerksomheten fra hovedspørsmålet.
    • \n
  • Se etter falske årsaker – å forveksle sammenheng med årsakssammenheng.
    • \n
  • Se etter ad hominem – å angripe personen, ikke argumentet.
    • \n
  • Se etter ad populum – å argumentere for sannhet ut fra popularitet.
    • \n
  • Se etter glidebaner – å hevde at ett skritt fører til ytterligheter.
    • \n
  • Se etter sirkulær argumentasjon – å bruke konklusjonen som premiss.
    • \n
\n
\n
\n
\n
\n\n
    \n
  • De Waele, A., Claeys, A. S., og Opgenhaffen M. (2020). Forberedelse til å møte media i krisetider: opplæring av talspersoners verbale og ikke-verbale signaler. Public Relations Review, 46(2), 101871. https://doi.org/10.1016/j.pubrev.2019.101871
    • \n
  • Lu, F., og Sun, Y. (2022). COVID-19-vaksinevegring: Effektene av å kombinere direkte og indirekte meningssignaler på nettet på psykologisk motstand mot helsekampanjer. Computers in Human Behavior, 127, 107057. https://doi.org/10.1016/j.chb.2021.107057
    • \n
  • Van der Bles, A. M., Van der Linden, S., Freeman, A. L. J., Mitchell. J., Galvao, A. B., Zaval, L., og Spiegelhalter, D. J. (2019). Kommunikasjon av usikkerhet om fakta, tall og vitenskap. Royal Society Open Science, 6, 181870. http://doi.org/10.1098/rsos.181870
    • \n
\n
\n
\n

Omvendt bildesøk

\n

Et omvendt bildesøk er en teknikk som lar deg søke etter og finne informasjon – om et bilde og/eller dets innhold – ved hjelp av et bilde i stedet for tekst. Denne teknikken kan hjelpe deg med å finne en versjon av et bilde med høy oppløsning, finne lignende bilder eller identifisere den opprinnelige kilden til et bilde.

\n

En online bildesøker er et utrolig nyttig verktøy for å verifisere innhold, finne versjoner med høyere oppløsning eller identifisere opprinnelsen til et bilde.

\n
\n
\n\n
    \n
  • Omvendt bildesøk – finn lignende bilder på nettet (uten dato) DNS Checker. Tilgjengelig på: https://dnschecker.org/reverse-image-search.php (Åpnet: 5. desember 2024)
    • \n
\n
\n
\n

Eksempler

\n\n

Manipulering

\n

Messengerens motiver for å forvrenge informasjon

\n

Typiske grunner til at budbringere kan forvrenge forfatternes budskap inkluderer:

\n
    \n
  • Personlig skjevhet: En budbringer kan endre innholdet for å tilpasse det til egne overbevisninger, verdier eller interesser, og dermed påvirke hvordan budskapet formidles for å støtte et bestemt synspunkt eller en bestemt fortelling.
    • \n
  • Feiltolkning: En formidler kan misforstå eller feiltolke det opprinnelige budskapet.
    • \n
  • Sensasjonalisme: En formidler kan overdrive eller forvrenge informasjonen for å gjøre den mer dramatisk eller tiltalende for publikum.
    • \n
  • Forenkling: En budbringer kan forenkle eller endre det opprinnelige innholdet for å gjøre det mer tilgjengelig eller forståelig for publikum.
    • \n
  • Bevisst manipulering: I noen tilfeller kan budbringere bevisst endre informasjonen for å manipulere, for å villede eller overtale publikum til å ta til seg et bestemt synspunkt eller utføre en bestemt handling.
    • \n
\n

☑ Vurder budbringerens mulige motiver

\n
\n
\n\n

For å vurdere om en formidler har formidlet informasjonen korrekt eller forvrengt den, kan følgende aspekter vurderes: Åpenhet og samsvar med den opprinnelige kilden:

\n
    \n
  • Gir budbringeren klare referanser til den opprinnelige kilden?
    • \n
  • Er budbringerens budskap i tråd med det opprinnelige innholdet eller forfatterens intensjoner?
    • \n
  • Er det vesentlige avvik mellom det budbringeren sier og det forfatteren kommuniserte?
    • \n

    Motivasjon, partiskhet og omdømme:

    \n
  • Har budbringeren noen personlige, økonomiske eller ideologiske interesser som kan påvirke hvordan de presenterer informasjonen?
    • \n
  • Er budbringeren kjent for et bestemt synspunkt eller tilhørighet som kan farge tolkningen av informasjonen?
    • \n
  • Hva er budbringerens rulleblad når det gjelder å levere nøyaktig og pålitelig informasjon?
    • \n

    Objektivitet eller bruk av følelsesmessig appell:

    \n
  • Presenterer budbringeren informasjonen klart og objektivt, eller blander vedkommende inn personlige meninger eller følelsesladet språk som kan forvride budskapet?
    • \n
\n
\n
\n
\n
\n\n
    \n
  • Hallam, S. (uten dato) Forskningsveiledninger: fakta fra fiksjon: forfatterens troverdighet. Tilgjengelig på: https://libguides.whitworth.edu/factfromfiction/authorcredibility (Åpnet: 5. desember 2024).
    • \n
  • Port, G. (uten dato) All Saints' College Libguides: forskning og referanser: kildeevaluering. Tilgjengelig på: https://libguides.allsaints.wa.edu.au/c.php?g=929914&p=6721908 (Åpnet: 5. desember 2024).
    • \n
\n
\n
\n

Verbale signaler som indikerer meninger eller usikkerhet

\n

Å skille mellom bevis og mening er et grunnleggende trinn når man vurderer informasjon kritisk.

\n

Tips som hjelper deg å identifisere meninger:

\n
\n
\n\n

Identifiser språket som er knyttet til personlige overbevisninger. (F.eks. «Jeg tror», «Jeg mener», «Personlig» osv.)

\n
\n
\n
\n
\n\n

Identifiser uttrykk knyttet til personlig tolkning av data, spesielt når kilden ikke har ekspertise på området. (F.eks. «Ut fra dette kan man slutte at…», «»).

\n
\n
\n
\n
\n\n

Vær oppmerksom på de underliggende holdningene, følelsene og/eller den politiske/økonomiske/samfunnsmessige orienteringen som kan påvirke måten informasjonen formidles på.

\n
\n
\n
\n
\n\n

Vær oppmerksom på tonen som informasjonen formidles med. (F.eks. når tonen høres presserende ut, øker følelsen av press hos mottakeren av den informasjonen).

\n
\n
\n
\n
\n\n

Identifiser om usikkerhet kommuniseres tydelig. (F.eks. «Våre data viser at 50 av 1000 deltakere har \\[X\\]-egenskapen»; «Hvis vi fortsetter på denne veien, er det lite sannsynlig at dette fremtidige klimatologiske scenariet blir en realitet»).

\n
\n
\n
\n
\n\n

Vær oppmerksom på indirekte måter å uttrykke meninger på. (F.eks. å reagere på et innlegg eller en kommentar til et innlegg; å dele et innlegg.)

\n
\n
","UPDATEDAT":"2026-05-11T20:47:29.450Z","LANG":"no","ID":"eb329bc0-3775-45b7-9092-6a24e3f65fe3","TITLE":"Klikk / Vær klok og tenk deg om to ganger","SOURCELANG":"en"}